v. 1.1 Referansefunksjon Legionella

Referansefunksjon

Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved Stavanger Universitetssykehus har hatt nasjonal referansefunksjon for Legionella siden 31.12.2005. Vi tilbyr analyser for oppklaring av diagnose og smitteforhold.

 

Legionella referanselaboratorium ønsker å få tilsendt Legionellaisolater for videre karakterisering og genotyping. Mikrobiologiske laboratorier skal sende inn

ü  pasientisolater

ü  isolat fra vann- og miljøprøver i forbindelse med smitteoppsporing rundt kliniske tilfeller

 

Rekvisisjon - bakteriediagnostikk

Rekvisisjon kan fylles ut elektronisk, skrives ut, og sendes sammen med isolatet til besøksadressen angitt nederst.

 

I tilfeller hvor lokale laboratorier ikke utfører egen legionelladiagnostikk, sendes prøve fortrinnsvis til nærmeste laboratorium som utfører slik diagnostikk. Referanselaboratoriet kan være behjelpelige med analyse etter avtale, og mottar:

ü  Prøve fra pasienter med positiv Legionella urinantigentest og positiv Legionella PCR – etter avtale

ü  Prøver fra pasienter med alvorlig pneumoni etter opphold i utlandet – etter avtale

 

Referanselaboratoriet utfører ikke selv primærdiagnostikk av vann- og miljøprøver ved utredning av smittekilde. Slike prøver sendes til egnet miljølaboratorium for analyse. Referanselaboratoriet har avtale med Unilabs Laboratoriemedisin AS, Avdeling for miljømikrobiologi, om Legionelladyrkning av vann- og miljøprøver. Kontaktinfo Unilabs Laboratoriemedisin AS

 

Generelt om Legionella

Legionellabakterien lever fritt i vann og fuktige miljøer. Den danner biofilm sammen med andre bakterier og formerer seg intracellulært ved 20-42°C.

 

Det er beskrevet >60 arter av legionella hvorav minst 20 er patogene for mennesker. Den viktigste humanpatogene arten er Legionella pneumophila.

Legionellabakterien smitter ved inhalasjon av aerosoler med bakterier eller ved aspirasjon av vann. Høye konsentrasjoner av legionella bakterien oppstår i stillestående temperert vann og karakteristiske smittekilder er kjøletårn, spa bad, luftfuktere og innendørs fontener. Det er ikke påvist person-til-person smitte.

 

Legionellabakterien gir sykdommen legionellose. Klinisk opptrer legionellose i to former, Pontiac feber; en mild influensaliknende sykdom og Legionærsykdom; alvorlig pneumoni med opptil 30% dødelighet hos eldre og immunsvekkede. Legionellose behandles med antibiotika (Levofloxacin/Azitromycin). Sykdommen opptrer sporadisk og i utbrudd. Det første kjente utbrudd av L. pneumophila i Norge fant sted høsten 2001 i Stavanger.

 

Smitteverntiltak ved enkelttilfeller og utbrudd

For smittevernrutiner ved påvisning av enkelttilfeller av legionellasmitte eller ved mistanke om utbrudd, se Smittevernveilederen Folkehelseinstituttet

 

Overvåking

Avdeling for medisinsk mikrobiologi er medlem i:

ü  ESGLI (ESCMID Study Group for Legionella Infections) og deltar i

ü  ELDSNet (The European Legionnaires’ Disease Surveillance Network)

 

Norge bidrar her sammen med andre land til det europeiske arbeidet som gjøres for å øke kunnskap og informasjon om de epidemiologiske og mikrobiologiske aspektene ved legionellose. Dette oppnås via internasjonal overvåking av sykdommen, samt utvikling av diagnose- og behandlingsmetoder.

 

Påvisning, identifisering/verifisering

Tilgjengelige analyser for påvisning av Legionella ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi:

ü  Legionella-antigen (A)

ü  Legionella, bakteriologisk dyrkning (A)

ü  Legionella PCR (A)

ü  Legionella antistoff

 

Ved mistanke om akutt legionellainfeksjon skal urin undersøkes for Legionella antigen. Urinantigentesten påviser kun Legionella pneumophila serogruppe 1, og ved milde infeksjoner kan testen gi negativt resultat. Andre legionellaarter enn Legionella pneumophila vil også gi negativt resultat.

 

Dyrkning og PCR-test direkte i prøvematerialet er viktig for å kunne påvise alle Legionella arter. Isolering av bakterien ved dyrkning er også viktig for avklaring og oppklaring av eventuelt utbrudd. Prøvene avdelingen mottar blir dyrket for påvisning/bekrefting av Legionella, i tillegg til utføring av real-time PCR for påvisning av legionellaspesifikt DNA. Aktuelle prøvematerialer er ekspektorat, bronkialskyllevæske, indusert sputum, trakealsekret og lungevev. Prøver fra øvre luftveier er ikke egnet.

 

Legionella antistoff påvisning er hovedsakelig aktuelt som del av en epidemiologisk undersøkelse i forbindelse med utbrudd. Serologi er lite nyttig i akuttfasen og bør alltid baseres på titerstigning i serumpar. Diagnosen Pontiac feber kan stilles serologisk, men er mest aktuelt i forbindelse med epidemiologisk undersøkelse ved utbrudd.

 

Detaljkarakterisering

Tilgjengelige analyser for detaljkarakterisering av Legionellaisolat ved Avdeling for Medisinsk mikrobiologi:

 

ü  Artsbestemmelse av Legionella

Legionella pneumophila artsbestemmes ved bruk av masse spektrometri (MALDI-TOF) og PCR. Andre Legionella-species artsbestemmes i tillegg ved bruk av mip-gen sekvensering.

 

ü  Serotyping av Legionella pneumophila

Legionella pneumophila-isolater serotypes ved bruk av latex agglutinasjon.

 

ü  Sekvensbasert typing (SBT) av Legionella pneumophila

Legionella pneumophila-isolat, av alle serotyper, genotypes med sekvensbasert typing (SBT). I forbindelse med utbrudd vil karakteriserte pasient- og miljøisolat sammenliknes for eventuell utbruddsoppklaring.

 

ü  Monoklonal subtyping av Legionella pneumophila serogruppe 1

Legionella pneumophila-isolater av serogruppe 1 eller serogruppe 2-14 kan subgrupperes med monoklonale antistoff fra Dresden-panelet (immunfluoresens); dette utføres gjerne som del av forskningsprosjekter.

 

Laboratoriet legger for tiden om metodene for detaljkarakterisering til fullgenomsekvensering.

 

Resistensundersøkelse

Ikke aktuelt. Forekomst av resistens er per i dag ubetydelig mot aktuelle antibiotika. Laboratoriet følger utviklingen.

 

Stammebank

Avdelingen har opprettet en nasjonal stammebank; denne inneholder både pasientisolater, tilhørende miljøisolater og referansestammer. Det er ønskelig at alle nye kliniske Legionellaisolater, samt Legionellaisolater fra vann- og miljøprøver i forbindelse med smitteoppsporing rundt kliniske tilfeller, fra laboratorier i Norge sendes til denne stammebanken.

Mikrobiologiske laboratorier i Norge kan få tilsendt karakteriserte Legionella-isolat fra Referanselaboratoriet ved forespørsel, for bruk til kvalitetskontroll av laboratoriets Legionella-diagnostikk.

 

Kvalitetskontroll

Laboratoriet deltar på ekstern kvalitetskontroll av Legionella dyrkning, Legionella PCR-undersøkelse, Legionella urinantigentest, mip-gen sekvensering og Sekvensbasert typing.

Analysene er akkreditert etter ISO 15189.

 

Forskning

Avdelingen publiserte i 2019 forskningsarbeid på Legionella: Natas, et al. J Antimicrob Chemother. 2019 Susceptibility of Legionella pneumophila to antimicrobial agents and the presence of the efflux pump LpeAB.

 

Avdelingen har deltatt i forskningsprosjektet «Legionella i kommunale dusjanlegg» sammen med IRIS (International Research Institute of Stavanger AS). Andre samarbeidspartnere er Stavanger kommune, Universitetet i Stavanger/SEROS og University of Michigan Medical School/Ann Arbor (Michelle Swanson).

 

Kontakt

Avdeling for medisinsk mikrobiologi:

 

Henvendelse ekspedisjon:
Mandag-fredag kl. 08.00-15.30
Telefon: 51518800/51518801/51518802

Besøksadresse:
Helse Stavanger HF
Stavanger Universitetssjukehus
Avdeling for medisinsk mikrobiologi

Armauer Hansens vei 28
4011 Stavanger

 

Postadresse:

Helse Stavanger HF
Stavanger Universitetssjukehus
Avdeling for medisinsk mikrobiologi
Postboks 8100

4068 STAVANGER

 

For mer informasjon om avdelingen, se vår hjemmeside.