1. Hensikt
Hensikten med prosedyren er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antall preanalytiske feil, og sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakers sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.
2. Omfang
Prosedyren gjelder kapillær blodprøvetaking på voksne, og barn >3 måneder/vekt over 5000 gr. Kan brukes både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Prosedyren omfatter ikke hælpunksjon på nyfødte/premature/spedbarn.
3. Definisjoner
Kapillær prøvetaking kalles hudpunksjon. Metoden benyttes når det kreves små analysevolum, eller når venepunksjonen er umulig eller svært vanskelig å gjennomføre.
Kapillærblod stammer fra de minste blodårene. Ved god sirkulasjon på punksjonsstedet er kapillærblod mer likt arterieblod enn veneblod.
Sammensetningen av kapillærblod og veneblod er hovedsakelig lik. Noen komponenter som erytrocytter, trombocytter og leukocytter kan være signifikant høyere i kapillærblod.
4. Ansvar
Prosedyren gjelder helsepersonell som har fått relevant opplæring i blodprøvetaking.
5. Beskrivelse
5.1 Smittevern
5.1.1 Pasientens sikkerhet
- Håndhygiene utføres før og etter prøvetaking.
- Utfør desinfeksjon av stikksted ved kapillærprøvetaking i fingertupp på både voksne og barn med klorhexidin 5 mg/mL.
- På sengepost anbefales et pussbekken til utstyret. Benytt tørkepapir hvis pussbekkenet må settes på et urent sted, f.eks. seng.
5.1.2 Prøvetakers sikkerhet
- Hudpunksjon medfører mindre risiko for stikkskader, men økt risiko for at prøvetaker kommer i kontakt med pasientens blod.
- Ved kjent blodsmitte skal informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen av hensyn til prøvetaker/laboratoriepersonalet. Prøverørene merkes med gult.
- Bruk hansker under prøvetakingen.
5.2 Forberedelser
Identifisering av pasient
Identifiser pasienten i henhold til rutiner beskrevet i Prosedyre for venøs blodprøvetaking.
Forberedelse av pasient
Følg generelle anbefalinger gitt i Prosedyre for venøs blodprøvetaking.
Ved kapillær prøvetaking bør punksjonsstedet være oppvarmet for å sikre god blodsirkulasjon. Dette bidrar til å gjøre prøvetakingen enklere, raskere og mindre smertefull. Det reduserer også nødvendigheten av å melke/klemme frem bloddråper. Overdrevet klemming/melking øker risikoen for hemolyse, aktivering av koagulasjonssystemet og tilblanding av vevsvæske.
Prøvetaking av barn
God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om prøvetakingen, tilpass informasjonen til barnets alder. Distraksjoner kan redusere stress i prøvetakingssituasjonen.
Nyfødte og spedbarn har små blodvolum, begrens prøvetakingen i samråd med lege.
Se også prosedyre for prøvetaking av nyfødt generell, punkt 5.2.
5.3 Gjennomføring
5.3.1 Utstyr
- Prøverør til analysene som er bestilt
- Lansetter med anbefalt dybdebegrensning
- Hydrofob krem
- Klorhexidin 5 mg/mL
- Tupfer
- Teip/plaster
- Hansker
- Boks for stikkende og skjærende avfall
- Varmepute/varm hanske (ca. 39°C)
|
Lansett |
Størrelse |
Anbefalt bruk |
|
|
Bredde nål = 18G 1,8 mm dybde |
Barn |
|
|
Bredde blad = 1,5 mm 1,6 mm dybde |
Voksne |
Det finnes mange typer stikkeredskaper eller lansetter beregnet for kapillær prøvetaking. Vurderingene avhenger av hvor mye blod som trengs, om huden er tykk eller tynn og hvor gammel pasienten er (voksen/barn).
5.3.2 Anbefalt rekkefølge
|
Rekkefølge |
Tilsetning |
Analyser |
|
|
1 |
Blodgassrør |
Heparinisert kapillærrør |
Blodgass |
|
2 |
Mikrotainer med EDTA |
Mikrotainer med EDTA |
Hematologi og PT-INR (bør tas på samme glass) Blodbank/DAT (tas på eget glass) |
|
3 |
Mikrotainer med gel |
Heparin |
Homocystein (Må sentrifugeres innen 30 min) |
|
4 |
Mikrotainer uten tilsetning |
Mikrotainer Uten tilsetning |
Legemidler |
|
5 |
Mikrotainer med gel |
Mikrotainer SST rør |
Rutineprøver i serum |
Hematologi og INR bør tas på samme EDTA-kapillærrør. Røret merkes med hematologietikett og INR-etiketten festes rundt røret med en strikk.
5.3.3 Fremgangsmåte
- Gjør klart utstyr for kapillær prøvetaking.
- Utfør håndhygiene og ta på hansker.
- Identifiser pasienten.
- Velg egnet punksjonssted, langfinger eller ringfinger.
- Ved kapillærprøvetaking fra fingertupp skal en først vaske med klorhexidin 5mg/L.
- La innstikkstedet lufttørke før det påføres et tynt lag med hydrofob krem.
- Stikk med selvutløsende lansett på siden av fingertuppen.
- Vent noen sekunder slik at muskulaturen rundt de små blodårene får tid til å dilatere.
- Tørk bort første bloddråpe. OBS, se unntak nedenfor.
- Hold hånden nedover under prøvetakingen, for lettere å samle opp bloddråpene. Klem/melk forsiktig for å få frem nye bloddråper. Slipp raskt opp for å gjenopprette blodsirkulasjonen. Kvaliteten på prøven forringes om en klemmer for mye.
- La bloddråpene dryppe ned i prøverøret. Ikke skrap røret mot huden.
- Fyll prøverørene i riktig rekkefølge. Husk å roter prøverør med antikoagulasjonsmidler underveis i prøvetakingen, for å unngå koagler i prøven.
- Bland alle prøvene umiddelbart 10 ganger.
- Brukt lansett kastes i beholder for stikkende og skjærende avfall.
- Samtlige prøverør merkes øyeblikkelig ved pasienten. Ved kjent blodsmitte skal prøverørene merkes med gult.
- Ta av hanskene og utfør håndhygiene.
- Dokumenter i Debra eller Unilab (kommentar til rekvisisjon) at prøvetakingen er utført kapillært.
Unntak: Første dråpe skal alltid tørkes bort, unntaket er ved direkte oksalat (kun aktuell for bioingeniører med opplæring på hematologi).
Prøvetaker noterer klokkeslett for utfør prøvetaking på etiketten til serumanalyser dersom prøvetakingstidspunkt avviker mer enn +/- 5 minutt fra tidspunkt angitt på etikett.
Figur: Skravert område viser punksjonssted i finger
5.4 Problemer/komplikasjoner
- Unngå hudpunksjon hvor huden er hoven. Det kan gi tilblanding av ødemvæske og dermed en vesentlig fortynning av prøvematerialet.
- Unngå hudpunksjon i finger hos nyfødte og spedbarn. Se egen prosedyre for hælpunksjon på nyfødt.Prøvetaking: Nyfødt generell (Ikke tilgjengelig)
- Hudpunksjon skal ikke utføres på pasienter som er alvorlig dehydrert eller har dårlig perifer sirkulasjon.
- Gjentatte stikke i samme område kan gi økt risiko for infeksjon og betennelse i beinvev.
- Unngå prøvetaking fra finger der det foregår infusjon i samme arm. Dersom kapillær blodprøve må tas i samme ekstremitet, anbefales det å stanse infusjonen i minst 10 minutter.
5.5 Preanalytiske feilkilder
- Hemolyse er en av de vanligste feilkildene ved kapillær blodprøvetaking. Unngå overdrevent klemming/melking. Ikke skrap prøverøret mot huden.
- Skraping med prøverøret mot huden kan føre til at den hydrofobe kremen blir overført til prøverøret. Dette kan forstyrre analyser og bidra til problemer med vurdering av prøvesvar. Det kan også gi falsk positivt svar på DAT prøver.
- Prøverør må blandes godt umiddelbart etter prøvetaking. Ved fullblodsanalyser er det svært viktig at hele innsiden av prøveglasset blir dekket med blod, slik at tørrstoff løser seg opp umiddelbart og blodet ikke koagulerer.
- Dårlig blanding kan føre til: Koagler og dårlig homogenitet i prøven.
6. Avvik
Avvik registreres i Synergi
7. Kilder/Referanser
Husøy, AM (red.) Blodprøvetaking i praksis 3. utgave, Oslo: Cappelen Damm Akademiske, 2018
|
|
|