Jernbelastning

Innhold Mer info

v. 1.0 Jernbelastning

Prøvemateriale	Serum. Gel/glass uten tilsetning.
Analysevolum	1 ml x 2
Pasientforberedelser	Pasienten faster fra kl. 24 kvelden før jernbelastningen. Det tas blodprøve like før og 2 timer etter peroral tilførsel av flytende jernløsning. De som eventuelt får jernbehandling, skal ha 1-2 dagers behandlingspause før prøvetaking.
Prøvetaking	Ved jernbelastningstest benyttes jern i form av en Neo-Fer(Fe2+) fumarat. Pasienten tar fastende blodprøve til måling avJern (075), Transferrin (076) og TIBC beregnet (076), «0-prøve». Pasienten skal deretter drikke 12 ml Neo-Fer mikstur med et glass vann og stoppeklokken starter straks pasienten har drukket neo-fer miksturen. Pasienten fortsetter å faste til ny S-jern, transferrin og TIBC prøve er tatt etter nøyaktig 2 timer. Utstyr: Nycoplus Neo-Fer 9 mg/ml jern(II)fumarat. Medisinbeger 30ml i plast. Målesylinder 10 ml.
Holdbarhet	Se Jern (075).
Metode	Se Jern (075).
Indikasjon	Jernbelastningstest utføres for å undersøke om absorpsjon av jern er nedsatt dersom peroralt jerntilskudd ikke gir forventet bedring av Hb og andre hematologiske variabler ved behandling av jernmangelanemi. Dårlig behandlingseffekt kan skyldes sykdom i øvre del av mage-tarm kanalen, blødning og dårlig compliance. Jernbelastningstest bør utføres før en starter med parenteral jernbehandling som kun er indisert ved peroral behandlingssvikt.
Utføres	Etter avtale ved Avdeling for medisinsk biokjemi sin poliklinikk.
Referanseområde	Se Jern (075).
Analytisk variasjon (CV)	Se Jern (075).
Biologisk variasjon	Se Jern (075).
Svarvurdering	Jernabsorpsjon er negativt korrelert til størrelsen på jernlagrene, noe som bidrar til en betydelig inter-individuell biologisk variasjon. Det er derfor vanskelig å angi typiske referansegrenser. Resultatet tolkes på grunnlag av økning av s-jern og Metningsgrad (077). i to-timers prøven. For beregning av transferrinmetningen brukes verdien for TIBC beregnet (076).i null-prøven. Ingen eller lav økning i transferrinmetningen sees ved redusert eller opphevet jernabsorpsjon og forklarer således den funksjonelle årsaken til behandlingssvikten, men sier ikke noe om den grunnleggende sykdomsårsaken i mage-tarm kanalen. Selv en mindre økning i transferrinmetning på 8-10 %-poeng er uttrykk for en viss jernabsorpsjon. Resultatet må bedømmes i sammenheng med pasientens kliniske tilstand og hematologisk status. Dersom det etter klinisk utredning er indikasjon for parenteral jernbehandling, bør den gjennomføres med intravenøs jerntilførsel og ikke med intramuskulær injeksjon. Jernabsorpsjonen hemmes av akuttfasereaksjon og aktiv, kronisk inflammasjon som derfor vil ha en konfunderende effekt på utfallet av jernbelastningstesten. Analyse av Hepcidin (100).vil også kunne gi informasjon om tarmens evne til opptak av jern (lav hepcidin er en forutsetning for jernopptak). Høye verdier ved jernmangel, med transferrinmetning > 40-50 % eller høyere i to-timersprøven. Forenlig med normale absorpsjonsforhold i øvre del av mage-tarm kanalen (duodenum). Økningen er positivt korrelert til anemiens alvorlighetsgrad, og vil derfor være mindre ved mild enn ved alvorlig anemi.
Referanser	Se Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi.
Kommentar	Se Jern (075).
Avdeling	Avdeling for medisinsk biokjemi Tlf. 51519514 Faggruppe: Poliklinikk Faggruppe/Seksjon: Klinisk kjemi