|
Prøvemateriale |
EDTA-blod EDTA-glass |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Analysevolum |
4 ml (6 ml rør kan ikke brukes pga lengden på røret) Kan tas kapillært. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Prøvebehandling |
Feilkilde: Mangelfull blanding med koageldannelse. Feil oppbevaring. For gammel prøve. Feilkilder ved kapillær prøvetaking: Dårlig perifær sirkulasjon. For mye klemming ved prøvetaking. Oppvarming av hånd før kapillær prøvetaking er en forutsetning for optimal sirkulasjon og representativ prøve. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Forsendelse |
Oppbevares i kjøleskap. Transport ved romtemperatur er likevel akseptabelt. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Holdbarhet |
EDTA-blod er holdbart i 60 timer. Oppbevares i kjøleskap. Kapillærblod er holdbart i 8 timer.
Holdbarhetsdata er publisert i Noklus Holdbarhetsdatabase. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Metode |
Fotometri. Analyseinstrument: Sysmex XN. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Indikasjon |
Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av pågående blødning. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Utføres |
Hele døgnet. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Referanseområde |
Figur: Linjene illustrerer øvre og nedre referansegrense. Lilla farge: Begge kjønn. Rød farge: Kvinner. Blå farge: Menn.
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Analytisk variasjon (CV) |
0,8 % i nivå 11,0 g/dL. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Biologisk variasjon |
Gravide og sengeliggende 5 - 10 % lavere konsentrasjon. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Svarvurdering |
Lave verdier er per definisjon anemi. Årsaker til anemi er mange, men i allmennpraksis dominerer jernmangel, enten pga. menstruasjonsblødninger, tarmblødninger eller mangelfullt inntak av jern. Nest hyppigste årsak er anemi sekundær til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi forekommer ved en rekke sykdommer som nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer. Blandt innvandrere sees hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men også blant innvandrere er jernmangel hyppigste årsak til anemi. Sjeldnere årsaker til anemi er hemolyse og kobalamin- og folat-mangel. I en generell sykehuspopulasjon er sekundær anemi meget vanlig. Høye verdier sees oftest ved relativ polycytemi forårsaket av dehydrering, der den samlede erytrocyttmassen er normal, og ved absolutt polycytemi, der den samlede erytrocyttmassen er økt. Årsaker til absolutt polycytemi er polycytemia vera eller sekundær polycytemi på grunn av kronisk hypoksi eller erytropoietin-produserende tumor. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Referanser |
Se Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi Egne referanseintervall basert på data fra 55000 barn (2007 - 2022). |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Kommentar |
Analysekode NOR05172 |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Avdeling |
Avdeling for medisinsk biokjemi Tlf: 51519514 Faggruppe/Seksjon: Hematologi |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Akkrediteringsstatus |
Akkreditert |
