Prosedyre for venøs blodprøvetaking v. 3.3, 09.04.2021

1. Hensikt

Hensikten med prosedyren er å lage standardiserte retningslinjer for å redusere antall preanalytiske feil, sørge for at pasientens sikkerhet, prøvetakers sikkerhet og kvaliteten på prøvematerialet blir ivaretatt.

Blodprøvene brukes til diagnostisering og behandling av pasienten, det er viktig at de gir et korrekt bilde av pasientens tilstand.
Derfor er det viktig å ha nok kunnskaper om forholdene rundt prøvetakingen. I tillegg er det viktig å innarbeide seg gode rutiner og ferdigheter.

2. Omfang

Prosedyren gjelder venøs blodprøvetaking på barn og voksne, og kan brukes både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten.
Prosedyren gjelder helsepersonell som har fått relevant opplæring i blodprøvetaking.

3. Definisjoner

Ingen.

4. Smitte- og personvern
 

4.1 Pasientens sikkerhet

  • Håndhygiene utføres før og etter prøvetaking.
     
  • Utfør desinfeksjon av stikksted i tilfeller hvor det er hensiktsmessig. 70 % alkohol er tilfredstillende desinfeksjonsmiddel ved vanlig venøs prøvetaking. Klorhexidinsprit (5 mg/ml) skal benyttes ved prøvetaking til blodkultur. Desinfisering med klorhexidin 5 mg/mL skal også utføres ved prøvetaking på pasienter som har beskyttelses isolering.
     
  • På sengepost anbefales et pussbekken til utstyret. Benytt tørkepapir hvis pussbekkenet må settes på et urent sted, f.eks. seng.
     
  • Prøvetakingslister og etiketter inneholder sensitiv informasjon. All helsepersonell har en aktiv plikt i å hindre at uvedkommende får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger. Oppbevar listene og etikettene slik at uvedkommende ikke kan få innsyn. Ekstra etiketter skal makuleres.

4.2 Prøvetakers sikkerhet

  • Venepunksjon medfører risiko for stikkskader eller at prøvetaker kommer i kontakt med pasientens blod.
     
  • Ved kjent blodsmitte skal informasjon om smittefare påføres bestillingen/rekvisisjonen av hensyn til prøvetaker/laboratoriepersonalet. Prøverørene merkes med gult.
     
  • Hansker bør benyttes under prøvetakingen der det er fare for blodsøl, eller prøvetaker ikke har intakt hud. Det bør gjøres en situasjonstilpasset risikovurdering.
     
  • For prøver som tas på smitterom refereres det til prøvetakingsprosedyre for Isolerte pasienter. Ingen prøver tatt i et urent miljø skal ankomme laboratoriet uten å ha blitt tilstrekkelig desinfisert.  
     

5. Forberedelser

 

5.1 Forberedelse av pasient

Faste
Noen analyser krever at prøven er tatt fastende, det vil si at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røykt de siste tolv timene. Eksempler på slike analyser er: triglyserider, glukose, glukosebelasting, laktosebelasting, c-peptid, insulin og gallesyre. Se Analyseregister.
 

Legemiddelfaste
Prøver til legemiddelanalyser skal tas før neste dose inntas.
 

Tidspunkt for prøvetaking
Noen analyser viser stor døgnvariasjon, f eks. jern og kortisol. Ved flere prøvetakinger på samme pasient er det viktig å standardisere prøvetakingstidspunktet. Generelt anbefales det at blodprøver ikke blir tatt like etter at pasienten har spist et fettrikt måltid. Noter alltid tidspunktet for prøvetakingen på rekvisisjonen.
 

Kroppsstilling ved prøvetaking
Kroppsstillingen under prøvetakingen kan påvirke konsentrasjonen av høymolekylære stoff, blodceller og proteinbundne komponenter. Konsentrasjonen er høyere i stående enn i liggende stilling. Pasienten bør sitte/ligge i ro minst 15 minutter før blodprøvetaking.
 

Fysisk aktivitet
Trening kan påvirke blodprøveresultatet. Unngå harde fysiske påkjenninger i dagene før prøvetakingen.
 

Stress
Stress og uro i forbindelse med blodprøvetaking kan påvirke blant annet konsentrasjonen av ACTH, kortisol, prolaktin og katekolaminer. Tallet på leukocytter og glukose vil stige, og prøvetakingen bør derfor skje med minst mulig stress for pasienten.

 

5.2 Identifiser pasienten

Det er prøvetakers ansvar å kontrollere at bestillingen/rekvisisjonen inneholder rekvirent, pasientens navn og fødselsnummer, hvilke analyser som er rekvirert, dato og klokkeslett for prøvetaking.

  • Be pasienten oppgi fullt navn og fødselsnummer.
  • Identifikasjonen må stemme med opplysningene på rekvisisjonen og prøvetakingsetikettene.

  • Hvis pasienten ikke kan oppgi sitt fulle navn eller fødselsnummer, skal ID verifiseres ved å kontrollere pasientens ID-armbånd, eventuelt legitimasjon.

  • Dersom pasienten må identifiseres av andre skal dette dokumenteres på rekvisisjonen.

  • Prøvetaker skal signere rekvisisjonen.

For prøvetaking til pretransfusjonsundersøkelse, se prosedyre Blodprøver til pretransfusjonsundersøkelse.


 

6. Gjennomføring


6.1 Generelle retningslinjer for venepunksjon

  • Venepunksjonen bør utføres så raskt, hygienisk og smertefritt som mulig. Venene i albueregionen er best egnet til blodprøvetaking.
  • Unngå prøvetaking fra en arm hvor det går intravenøs væske. Dersom ikke annet er mulig må tilførselen være stengt i minimum 10 minutter.
  • Ved pågående infusjon med total parenteral ernæring (TPN), må infusjonen stenges i minimum 15 min. Ved analysering av triglyserider bør infusjonen være stengt i minimum 4 timer, eventuelt ta blodprøve fra den andre armen uten infusjon. Lipid gir interferens på hematologiske og biokjemiske analyser, det bør derfor alltid kommenteres om blodprøven er tatt samtidig som pasienten får TPN.
  • Ikke ta blodprøve fra arm med arteriovenøs fistel.
  • «Cancer mammae» opererte skal ikke ta prøve i den armen hvor de har fjernet lymfeknuter.
  • Unngå områder med hematom, infeksjoner eller arr etter brannskade/kirurgi.
     

6.2 Utførelse

  • Finn frem prøvetakingsetiketter, eventuelt sendeskjema. Undersøk om noen analyser krever spesielle forberedelser
  • Utfør håndhygiene
  • Identifiser pasienten
  • Sjekk at pasienten har god sitte-/liggestilling, og at armen ligger stødig
  • Sett på stasebåndet ca. 10 cm over stikkstedet
  • Finn et egnet stikksted
  • Vask stikkstedet ved blodkultur og pasienter i beskyttelses isolering med klorhexidin 5 mg/mL
  • Gjennomfør venepunksjonen
  • Åpne stasebåndet når blodet renner. Båndet skal være på så kort tid som mulig (maks. 1 minutt)
  • Fyll rørene i riktig rekkefølge og bland umiddelbart 2 ganger, deretter 10 ganger når alle glassene er fylt og nålen er fjernet fra armen.
  • Sikre kanylen
  • Sett på tupfer og plaster
  • Merk rørene ved pasienten. Prøvetaker har ansvaret for at prøven blir tatt av riktig pasient, og at prøvene er korrekt merket. Prøverør som ikke er merket etter forskriftene vil bli avvist.
  • Kast den brukte kanylen i korrekt avfallsbeholder
  • Utfør håndhygiene
     

     http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_venoes_stikk.jpg       http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/lkb/PublishingImages/LKB_venoes_blod.jpg

Husk at prøvetakingsrørene bør stå og koagulere. Prøvetakingsbetingelser og nødvendig prøvevolum er gitt i Analyseregister.
Rekkefølgen er viktig for å unngå å overføre tilsetningsstoffer (citrat, heparin, EDTA etc.) fra rør til rør.

Plakat viser anbefalt rekkefølge på rør ved venøs prøvetaking. Gjelder også ved prøvetaking fra kran/kateter:

 

Rekkefølge

Prøvetakingsrør

Farge på korken

1

Rør til blodkultur:

Aerob

Grønn

2

Rør til blodkultur:

Anaerob

Oransje

3

Na-citrat-rør til koagulasjon

være fylt til merket for å unngå fortynningsfeil

Blå

4

Serumrør med koagulasjonsaktivator/uten gel

Rød

5

Serum-rør med koagulasjonsaktivator og gel

Rød

6

Troponin T-rør med koagulasjonsfaktor og gel

Oransje

7

Heparin-rør med eller uten gel

Grønn

8

EDTA-rør

Lilla

9

EDTA-rør med gel

Hvit

10

SR-rør

være fullt for å unngå fortynningsfeil

Sort

11

Øvrige rør

 

 

Se også Blodprøvetaking generell veiledning - rekkefølge rør. Plakat til utskrift. Plakaten er relatert til dette dokumentet.

Kasterør
Når en benytter veneprøvetakingssett (butterfly) ved blodprøvetaking er det viktig å bruke kasterør dersom en skal fylle citratrør først. Dette sikrer et riktig forhold mellom mengde blod og tilsetningsstoff.

Kasterør brukes også ved prøvetaking fra kateter som for eksempel CVK for å hindre kontaminering over til blodprøvene.

Ved blodprøvetaking fra arteriekran blir blod aspirert i et lukket sett og blir deretter skylt tilbake. Behøver dermed ikke kasteglass.

 

 

6.3 Prøvetaking på barn

Venøs prøvetaking på barn utføres som hos voksne. Smertelindring/lokalbedøvelse anbefales.

God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om prøvetakingen, tilpass informasjonen til barnets alder. Distraksjoner kan redusere stress i prøvetakingssituasjonen.

Nyfødte og spedbarn har små blodvolum, begrens prøvetakingen i samråd med lege. Se også prosedyre for prøvetaking av nyfødt generell, punkt 5.2.

 

7.   Preanalytiske feilkilder

Langvarig stase
Stasen skal være stram nok til å hindre den venøse blodstrømmen, men ikke så stram at den hindrer den arterielle blodstrømmen. Varigheten stasen sitter på bør ikke overskride 1 minutt, fordi stase fører til utsiving av plasma fra blodbanen til vevet utenfor.
Stase fører også til lokal oksygenmangel, slik melkesyremetabolisme gir acidose og hyperkalemi. Acidosen forsterkes dersom pasienten pumper eller knytter hånden, og særlig øker kaliumkonsentrasjonen ved stase og samtidig pumping.

For å gjenopprette normale forhold etter forlenget stase, må man vente i min. 2 minutter før man setter på ny stase.
 

Koagulering
Dårlig venepunksjon som gjør at blodet renner sent, vil ofte før til hemolyse og uønsket koagulering i glasset. Dersom blodet ikke blir godt nok blandet med tilsetningsstoffene i røret, vil det koagulere. Ved fullblodsanalyser som koagulasjon og hematologi vil prøven ikke kunne analyseres.
 

Hemolyse
Hemolyse vil si at erytrocyttene sprekker og innholdet renner ut. Hemoglobin og andre intracellulære komponenter frigjøres ekstracellulært og øker konsentrasjonen av disse stoffene i serum/plasma.

De analysene som blir mest påvirket er:

  • K
  • LD
  • ASAT
  • Kobalaminer
  • Folat
  • Magnesium
  • Urinsyre

De vanligste grunnene for hemolyse er:

  • Prøven kjøles ned med is som er for kald (bruk isvann)
  • «Vanskelig» prøvetaking
  • Prøven blir ristet for å blandes etter prøvetaking (vend røret forsiktig mot kork)
  • Langvarig stase
  • Høyt vakuum i prøverør kombinert med tynn kanyle


For lang oppbevaring av prøven før sentrifugering
Prøverør som brukes til å fremstille serum må sentrifugeres innen 2 timer. Dersom rørene står lenger før blodet blir separert, vil analysene ikke lenger være representative for pasientens serum verdier. Enkelte analyser har kortere og lengre holdbarhet før sentrifugering. Se analyseregisteret.


Dårlig blanding av prøven
Prøverør må blandes godt 10 ganger umiddelbart etter prøvetaking. Ved fullblodsanalyser er det svært viktig at hele innsiden av prøveglasset blir dekket med blod, slik at tørrstoff løser seg opp umiddelbart og blodet ikke koagulerer.

Dårlig blanding kan føre til:

  • Koagler i prøven
  • Dårlig homogenitet i prøven
  • Sedimentering av røde blodlegemer

De vanligste preanalytiske feilene

  • Ufullstendig eller manglende pasientidentifikasjon
  • Mangel på sammenheng mellom rekvisisjon og merking av prøven
  • Feil prøvemateriale eller feil prøvetakingsrør
  • Manglende eller feil dato og tidspunkt for prøvetaking
  • For gammelt prøvemateriale
  • Feil prøvevolum (f. eks. for lite blod i citratrør)
  • Koagulert prøve (gjelder f. eks. hematologi- og koagulasjonsanalyser)
  • Feil oppbevaring av prøvetakingsrør (lys og temperatur)
  • Prøvetakingsrør som er utgått på dato
  • Hemolyse i prøven (avhengig av analyse og hemolysegrad)
  • Lipid i prøven
  • Prøven tatt på feil tidspunkt (gjelder legemiddel- og hormonanalyser)

 

8. Kilder/referanser