Prosedyre for venøs blodprøvetaking v. 4.12

1. Hensikt

Hensikten med prosedyren er å etablere standardiserte retningslinjer for venøs prøvetaking.

Prosedyren skal sikre at prøvetaker utfører blodprøvetaking på en etisk og faglig forsvarlig måte, og at prøvene leveres for analysering så raskt som mulig. Det er viktig å ha tilstrekkelig kunnskap om forholdene rundt prøvetakingen, samt å innarbeide gode rutiner og praktiske ferdigheter.

 

2. Omfang

Prosedyren omhandler venøs blodprøvetaking hos barn og voksne. Den gjelder for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og skal benyttes av helsepersonell med relevant opplæring i blodprøvetaking.

 

3. Definisjoner

Avdeling for medisinsk biokjemi = AMB

Total parenteral ernæring = TPN

Sentralt venekateter = CVK

Perifert venekateter = PVK

Veneport = VAP

 

4. Ansvar

Rekvirenten: Har ansvar for korrekt rekvirering av pasientens prøver. 

Prøvetaker: Har ansvar for å ta rekvirerte blodprøver, og sende/levere prøvene til laboratoriene i henhold til gjeldende prosedyrer.

Prøver sendes via rørpost. Ved problemer med rørpost, leveres prøvene til ekspedisjon AMB i 1. etasje, B-bygget.

Se Rørpost - pakking av patroner, sending og mottak (Ikke tilgjengelig) for korrekt bruk av rørpost, og hvordan man melder feil med rørpost. 

 

5. Beskrivelse

Blodprøver benyttes blant annet til:

  • diagnostisering av sykdom
  • vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad
  • oppfølging av behandling og behandlingsrespons
  • screening av tilsynelatende friske personer

Dermed er det viktig at prøven gir et korrekt bilde av pasientens helsetilstand.

Pasienten har krav på profesjonell behandling. Dette innebærer å bli møtt med respekt, høflighet og omsorg.

Helsehjelp er i utgangspunktet frivillig, og pasienten skal – så langt det er mulig – gi samtykke til blodprøvetaking.

 

6. Smitte- og personvern
 

6.1 Pasientens sikkerhet​

Basale smittevernsrutiner skal alltid følges for å unngå overføring av smitte. Hånddesinfeksjon eller håndvask med såpe og vann er det viktigste enkelttiltaket for å forebygge smittespredning, og skal utføres mellom hver pasient. 

På sengepost skal pussbekken benyttes til oppbevaring av prøvetakingsutstyr. Plasser pussbekkenet på et rent tørkepapir inne hos pasienten for å redusere risiko for kontaminasjon mellom pasientrom. 

Helsepersonell har taushetsplikt, og alle ansatte har ett annsvar for at pasientinformasjon skal håndteres konfidensielt og sikres mot uautorisert innsyn til enhver tid:

  • Prøvetakingslister, etiketter og dokumenter med pasientopplysninger skal oppbevares slik at sensitiv informasjon ikke er synlige for uvedkommende. Lister og etiketter skal dekkes til med verneark merket «Til vern om taushetsplikt», som skal ligge på alle traller.
  • Etter prøvetaking skal ubrukte etiketter med pasientopplysninger makuleres.

 

6.2 Prøvetakers sikkerhet

Venepunksjon innebærer risiko for eksponering av smitte. Ved stikkskade, følg  Stikkskade - oppfølging. 

Hansker skal benyttes ved forventet kontakt med blod, ikke-intakt hud eller annet potensielt infeksiøst materiale. Se Hanskebruk - rene engangshansker (Ikke tilgjengelig). 

For prøvetaking på smitterom, følg Isolerte pasienter. Prøver tatt i urent miljø skal ikke sendes til laboratoriet uten at de er desinfisert.

Påkledningsinstruks som er angitt på døren til smitterommet skal følges. Ved på- og avkledning skal prosedyre for Isolering - på og avkledning av personlig beskyttelsesutstyr følges. Avdelingen har ansvar for at smitterommet er utstyrt med staseslange, kanylebokser og nødvendig smittevernsutstyr. 

Alle holdere er engangsutstyr og skal kastes umiddelbart etter bruk i gul kanyleboks til stikkende/skjærende avfall, uten at nål og holder demonteres. Dette gjelder også holdere brukt til blodkultur. Se Smittefarlig avfall (Ikke tilgjengelig)

 

7. Generelle forberedelser

Prøvetakingslistene skal kontrolleres for prøver som skal prioriteres (for eksempel medikamentspeil, morgenkortisol eller fastende prøver). Sjekk også om bestillingene krever spesialglass eller spesialutstyr. Eventuelle kommentarer fra rekvirent skal gjennomgås for relevant informasjon om prøvetakingen.

Pasientens prøvesvar kan påvirkes av ulike faktorer. Se eksempler under:

  • ​Noen analyser krever at prøven tas fastende, det vil si at pasienten ikke skal ha spist, drukket eller røyket de siste 12 timene. Se Lab Helse Stavanger. 
  • Ved kontroll av legemiddelkonsentrasjon i blod, må prøven tas medikamentfastende. Da skal blodprøven tas like før pasienten får neste dose av medikamentet, fordi konsentrasjonen i blodet er lavest på dette tidspunktet. 
  • Pasientens kroppsstilling under prøvetaking påvirker konsentrasjonen av høymolekylære stoffer, blodceller og proteinbundne komponenter. Konsentrasjonen er høyere i stående enn i liggende stilling. Pasienten skal sitte eller ligge i ro minimum 15 minutter før blodprøvetaking.
  • Fysisk aktivitet kan påvirke blodprøveresultater. Pasienten skal unngå harde fysiske påkjenninger i dagene før prøvetaking.
  • Stress og uro i forbindelse med blodprøvetaking kan påvirke konsentrasjonen av ACTH, kortisol, prolaktin og katekolaminer, samt øke nivået av leukocytter og glukose. Prøvetaking skal derfor gjennomføres med minst mulig stress for pasienten.
  • Noen analyser har betydelig døgnvariasjon, for eksempel jern og kortisol. Ved gjentatte prøver på samme pasient skal prøvetakingstidspunktet standardiseres. Blodprøver bør generelt ikke tas rett etter at pasienten har inntatt et fettrikt måltid.

 

8. Generelle retningslinjer for venepunksjon

Venepunksjon skal utføres hygienisk, raskt og så smertefritt som mulig. Venene i albueregionen er best egnet til blodprøvetaking. Områder med hematom, infeksjoner, arr etter brannskade eller kirurgi skal unngås.

 

Arteriovenøs fistel
Blodprøve skal ikke tas fra arm med arteriovenøs fistel.

 

Cancer mammae
Nyere forskning viser at blodprøver kan tas i armen på operert side ved brystkreft, da det er sterilt engangs-utstyr som brukes, og prosedyren ikke utgjør noen helserisiko for pasienten. Dersom pasienten likevell ikke ønsker prøvetaking fra operert side skal vi forsøke å unngå det. 

 

Intravenøs væske
Blodprøve skal ikke tas fra arm med pågående intravenøs væsketilførsel. Dersom motsatt arm eller føtter ikke kan brukes, og prøven likevel må tas, skal infusjonen være stengt i minimum 10 minutter før prøvetaking.  

 

TPN
Ved pågående infusjon med TPN skal infusjonen stenges i minimum 15 minutter før blodprøve tas. Det skal ikke tas blodprøver av pasienten i denne perioden.

For prøver til triglyserider skal infusjonen være stengt i minimum 4 timer før prøvetaking.​

Lipid gir interferens på hematologiske og biokjemiske analyser, og det skal derfor alltid dokumenteres dersom blodprøven tas samtidig som pasienten får TPN.
 

Blodtransfusjon
Ved prøvetaking i forbindelse med blodtransfusjon, følg Prøvetaking: Blodprøver til immunologi og transfusjonsmedisin (Ikke tilgjengelig).

 

9. Prøver til andre sykehus/laboratorier

Blodprøver rekvirert til andre sykehus eller andre laboratorier skal bestilles i DIPS Arena.

Dersom analysen ikke finnes i DIPS Arena, rekvireres DIVSEND. Når DIVSEND rekvireres i DIPS, skal papirrekvisisjon alltid benyttes i tillegg. Skjemaet skal leveres til AMB sammen med blodprøven. Prøvetaker skal merke etiketten på rør med analysen som er bestilt på papirrekvisisjonen.

Bestillinger som krever skriftlige kliniske opplysninger skal alltid ha korrekt utfylt papirrekvisisjon. Rekvisisjonen skal inneholde pasientopplysninger, rekvirentopplysninger og prøvetakingstidspunkt.

Sendeprøver som ikke tas, skal ikke slettes av AMB eller prøvetaker. Prøvetaker fra AMB skal dokumentere i Unilab ved å legge inn «Intern lab-kommentar» med passende forklaring, for eksempel: «Prøve ikke tatt etter avtale med rekvirent» eller «Prøve ikke tatt pga. sendeskjema mangler». Bestill også analysen "INFO" og besvar denne med årsak til at prøven ikke ble tatt. Prøvetakere som benytter Debra, skal dokumentere med tilsvarende forklaring under «Oppsummering» og «Informasjon til lab».

 

10. Korrekt ID og merking av prøvetakingsrør

10.1 Identifisering av pasienten

  • Prøvetaker skal presentere seg for pasienten, og informere om blodprøvetakingen.
  • Prøvetaker har ansvar for å kontrollere at etikettene inneholder: rekvirent, pasientens navn og fødselsnummer, hvilke analyser som er rekvirert, korrekt dato og klokkeslett for prøvetaking.
  • Pasienten skal selv oppgi fullt navn og fødselsnummer. Identifikasjonen skal stemme med opplysningene på prøvetakingsetikettene, og pasientens ID-bånd skannes i Debra. 
  • Dersom pasienten ikke kan oppgi fullt navn eller fødselsnummer, skal identifikasjon verifiseres via ID-armbånd eller legitimasjon. «ID fra navnbånd» skal alltid dokumenteres i Debra. Prøvetakere fra AMB registrerer i Unilab under «Intern labkommentar».
  • Hvis pasienten identifiseres av personale på sengepost, skal brukernavnet til den ansatte noteres i Debra eller Unilab: «Pasienten er identifisert av (4–6 tegnskode)».
  • Etikettene skannes i Debra etter prøvetaking. Prøvetakere fra AMB skal registrere seg i Unilab, ved å føre inn brukernavn (4–6 tegnskode) under «Prøvetaker».
  • For prøvetaking til pretransfusjonsundersøkelse, følg Prøvetaking: Blodprøver til immunologi og transfusjonsmedisin (Ikke tilgjengelig)
  • For detaljert beskrivelse av prøvetaking med Debra, følg Blodprøvetaking: DEBRA (Ikke tilgjengelig)

 

10.2 Merking av prøvetakingsrør

Etikett
Etter prøvetaking skal alle rør merkes med prøvetakingsetikett med strekkode ved pasientens side, før rommet forlates. Etiketten skal plasseres slik at strekkode står nærmest korken. Strekkoden må ikke plasseres for langt nede på røret, da dette kan gi avlesningsproblemer på instrumentene.

For merking av prøver til pretransfusjonsundersøkelse, se Prøvetaking: Blodprøver til pretransfusjonsundersøkelser.

Ved rémerking skal all informasjon på ny etikett (pasientens navn, fødselsnummer og eventuelt rekvisisjonsnummer) samsvare med eksisterende etikett på prøverøret. Den nye etiketten skal signeres av prøvetaker for å sikre sporbarhet.

 

Klokkeslett
Prøver til ammoniakk, blodgass og andre tidssensitive analyser skal alltid merkes med prøvetakingstidspunkt på etiketten.

For ordinære prøvetakinger gjelder følgende:

Ved bruk av Debra oppdateres prøvetakingstidspunkt automatisk, og det er ikke nødvendig å korrigere klokkeslettet på etiketten manuelt.

Prøvetakere som ikke bruker Debra eller har tilgang til Unilab, må korrigere prøvetakingstidspunkt på etiketten dersom oppgitt prøvetakingstid og faktisk prøvetakingstid avviker med mer enn ±15minutter. Det faktiske prøvetakingstidspunktet skal skrives manuelt på etiketten med kulepenn eller tusj.

 

DIVSEND
Prøver rekvirert som «Sendeprøve diverse (DIVSEND)» skal merkes med aktuell analyse på prøveetiketten. Analysen skal samsvare med rekvirert analyse på papirrekvisisjonen. Korrekt merking er nødvendig for å sikre riktig håndtering og videresending av prøven hos AMB. 

 

11. Prøvetaking

Desinfeksjon av stikksted 

Ved blodkultur, på kreftavdelinger (D4/D5) og hos pasienter i beskyttende isolasjon skal klorhexidinsprit 5 mg/mL benyttes til huddesinfeksjon. Desinfeksjonsmiddelet påføres i tilstrekkelig mengde slik at hele stikkstedet er fullstendig dekket. Området skal lufttørke i 30 sekunder før venepunksjon utføres.

 

11.1 Utførelse av venepunksjon

  • Sjekk bestillingen og finn frem riktige prøverør.
  • Undersøk om noen analyser krever spesielle forberedelser (se Lab Helse Stavanger)
  • Utfør håndhygiene
  • Identifiser pasienten, etter pkt. 10.1
  • Kontroller at pasienten har god sitte- eller liggestilling, og at armen ligger stødig
  • Sett på staseslangen ca. 10 cm over stikkstedet, og stas opp
  • Finn et egnet stikksted, løsne staseslangen
  • Vask stikkstedet ved behov (se  beskrivelse over)
  • Gjør klar prøvetakingsutstyr
  • Stram staseslangen, og utfør venepunksjonen
  • Løsne staseslangen så snart blodet renner. Staseslangen skal brukes i så kort tid som mulig, og ikke mer enn 1 minutt.
  • Fyll rørene i riktig rekkefølge. Bland hvert rør umiddelbart 3 ganger etter prøvetaking, og deretter 7 ganger etter endt prøvetaking – totalt 10 ganger.
  • Sikre kanylen umiddelbart med etthåndsgrep
  • Sett på tupfer og plaster på innstikksstedet, og trykk uten å bøye armen
  • Merk rørene ved pasienten. Prøvetaker har ansvar for at prøven tas fra riktig pasient og at prøvene merkes korrekt. Umerkede prøverør vil bli avvist og kassert.
  • Kast brukt kanyle med holder i korrekt avfallsbeholder.
  • Utfør håndhygiene etter prosedyre
  • Gjenværende prøvetakingsetiketter med pasientinformasjon skal makuleres

Rørrekkefølgen skal følges for å unngå overføring av tilsetningsstoffer (citrat, heparin, EDTA osv.) mellom rørene.

Se Blodprøvetaking generell veiledning - rekkefølge rør. Plakat til utskrift. Plakaten viser anbefalt rørrekkefølge ved venøs prøvetaking. Samme rekkefølge gjelder også ved prøvetaking fra kran eller kateter. Plakaten er relatert til dette dokumentet.

 

11.2 Bruk av "kasterør"

Kasterør er ett eller flere prøvetakingsrør, som tas før rekvirerte blodprøver, men i samme stikk. Kasterøret bør være likt som det første røret i bestillingen iht. anbefalt rørrekkefølge. Dette sikrer korrekt rørrekkefølge og reduserer risiko for kontaminering av påfølgende prøver.


Ved bruk av butterfly

Dersom første rør er et citratrør, rør til analyser som ionisert kalsium (SICA) eller venøs blodgass. Årsaken til at kasterør brukes er at lufttilførsel fra butterflyens slange  kan påvirke prøveresultatet i det første røret. Det er derfor ikke nødvendig å fylle opp kasteglasset med blod, en dråpe er nok. Bruk av kasterør sikrer korrekt forhold mellom blod og tilsetningsstoff i prøverøret.


Blodprøvetaking fra CVK

Kasterør brukes ved prøvetaking fra kateter, som for eksempel CVK. Hensikten er å hindre kontaminering av blodprøvene (fortynning eller påvirkning fra infusjonsvæsker/heparin). Kasterør fra CVK fylles etter avdelingens egne prosedyrer. 


Blodprøvetaking fra arteriekran

Ved blodprøvetaking fra arteriekran aspireres blodet først i et lukket system. Sykepleier tar deretter de rekvirerte blodprøvene, og det aspirerte blodet skylles tilbake i systemet etter prøvetaking. Det er derfor ikke behov for kasterør i disse tilfellene.

 

11.3 Prøvetaking på barn

Venøs prøvetaking på barn utføres som hos voksne. Smertelindring/lokalbedøvelse anbefales.

God kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte er viktig. Fortell barnet om prøvetakingen og tilpass informasjonen til barnets alder. Distraksjoner kan redusere stress i prøvetakingssituasjonen.

Nyfødte og spedbarn har små blodvolum, begrens prøvetakingen i samråd med lege. Se også Prøvetaking: Nyfødt generell (Ikke tilgjengelig) 

Ved prøvetaking på barn vil det ofte være nødvendig å holde barnet. Dette skal gjøres så skånsomt som mulig og i samarbeid med pleiepersonell og barnets foresatte. I de tilfellene der det oppstår uenighet mellom prøvetaker og foreldre/sykepleier om graden av holding av urolige barn, skal dette tas opp med rekvirent og kommentaren, «Prøve tatt etter samtale med sykepleier/foreldre», dokumenteres i Debra eller Unilab (intern labkommentar).

 

11.4 Forsendelse av prøver til AMB

Bruk rørpost og send prøvene til AMB kontinuerlig, følg Dokument «Rørpost, sending, mottak og pakking av patron», ID 58054 - EQS.  Dette sikrer raskere blodprøvesvar. 

  • Kun prøver til AMB skal sendes til stasjon Biokjemi - B1 (104) og Spesialprøve, Biokjemi (138). 
  • Dersom blå patron sendes til Biokjemi - B1 vil innholdet tømmes automatisk av stasjonen og patron sendes tilbake uten innhold. 
  • Prøver til andre laboratorier sendes i blå patron til egne stasjoner. 

Prøver til analyse av immunsuppressiver

Prøver til analyse av immunsuppressiver som sirolimus (Siro), everolimus (Evero), takrolimus (Tacro) og ciklosporin A (Cya) – må ankomme laboratoriet senest kl. 09.00 på hverdager for å få svar samme dag.

 

 

12.  Preanalytiske feilkilder

Består av ulike faktorer før- og under prøvetaking, som kan påvirke analyseresultatet, og gi feil prøvesvar.
 

12.1 Langvarig stase

Staseslangen skal være stram nok til å stanse den venøse blodstrømmen, men ikke så stram at den hindrer den arterielle blodstrømmen. Staseslangen bør ikke være stram i mer enn 1 minutt. Forlenget stase fører til at plasma siver ut fra blodbanen og over i vevet, noe som kan påvirke analyseresultatene.

Stram staseslange medfører også lokal oksygenmangel. Økt melkesyremetabolisme kan da føre til acidose og forhøyet kalium (hyperkalemi). Acidosen forsterkes dersom pasienten pumper eller knytter hånden under prøvetaking, og dette kan særlig gi økt kaliumkonsentrasjon. Pasienten skal derfor være avslappet i arm og hånd under prøvetakingen. 

For å gjenopprette normale forhold etter forlenget stase, må man vente minimum 2 minutter før ny staseslange settes på.

 

12.2 Blanding

Prøverørene må blandes forsiktig for å sikre korrekt prøvekvalitet:

  • Bland røret 3 ganger straks det tas ut av holderen. Opp-ned 180°, se luftboblen er i "bunn" av røret - og tilbake igjen = 1 vending.
  • Bland deretter alle rør ytterligere 7 ganger etter at prøvetakingen er fullført, totalt 10 ganger.

Ved fullblodsanalyser er det spesielt viktig at hele innsiden av røret dekkes med blod, slik at tilsetningsstoffene løses opp umiddelbart og danner en jevn blanding med blodet. Dersom prøven ikke er godt nok blandet kan det gi feil prøvesvar. Dårlig blanding kan også føre til koagel i prøven, eller at celler i blodet.

 

12.3 Hemolyse

Hemolyse innebærer at erytrocyttene sprekker, slik at hemoglobin og andre intracellulære komponenter frigjøres til plasma eller serum. Dette kan føre til falskt forhøyede analyseresultater, særlig for stoffer som normalt finnes i høy konsentrasjon inne i cellene. I tillegg kan hemolyse interferere analytisk (optisk interferens) og påvirke flere andre analyseresultater.

De vanligste årsakene til hemolyse ved blodprøvetaking er:

  • Langvarig eller for stram stase
  • Pasienten knytter hånden gjentakende under prøvetaking
  • "Roting"/vanskelig venepunksjon
  • Høyt vakuum i prøverør (standard rør) kombinert med blå kanyle
  • Risting av prøverøret (røret skal vendes forsiktig opp-ned, ikke ristes)
  • Forsinket sentrifugering eller feil oppbevaring/transport

 

12.4 Koagulering

Koagel i blodprøven kan oppstå etter prøvetaking. Det kan være flere årsaker til at blodet koagulerer i røret. Noen eksempler er: Dårlig venepunksjon, feil rekkefølge på rør eller at prøven ikke blandes tilstrekkelig (3+7).

 

12.5 Holdbarhet 

Prøverør som brukes til fremstilling av serum, må separeres fra blodcellene innen 2 timer etter prøvetaking. Dersom prøven blir stående for lenge før sentrifugering, vil stoffutveksling mellom blodceller og serum kunne endre konsentrasjonen av flere analytt­er. Resultatene vil da ikke være representative for pasientens reelle verdier. Det er derfor viktig at korrekt prøvetakingstidspunkt alltid er tydelig for laboratoriet.

Bruk Debra eller skriv på etiketten manuelt dersom prøvetakingstidspunktet avviker med +/- 15 minutter. For ytterligere informasjon, følg Prøvefordelingen: Viderebehandling av blodprøver (Ikke tilgjengelig)

 

12.6 Vanlige preanalytiske feil

Oppsummert er dette de vanligste årsakene til at prøver ikke kan analyseres eller gir feil resultater:

  • Ufullstendig eller manglende pasientidentifikasjon
  • Mangel på samsvar mellom rekvisisjon og prøve
  • Feil prøvemateriale eller prøvetakingsrør
  • Manglende eller feil dato og/eller tidspunkt for prøvetaking
  • For gammelt prøvemateriale
  • Feil prøvevolum (f.eks. for lite blod i citratrør)
  • Koagulert prøve (gjelder f.eks. hematologi- og koagulasjonsanalyser)
  • Feil oppbevaring av prøverør (lys og temperatur)
  • Prøverør utgått på dato
  • Hemolyse i prøven (avhengig av analyse og grad av hemolyse)
  • Lipemi i prøven
  • Prøve tatt på feil tidspunkt (gjelder legemiddel- og hormonanalyser)

 

 

13 . Avfallshåndtering

  • Alle kanyler skal sikres forsvarlig før de kastes i gule kanyleboks for stikkende og skjærende avfall.

  • Bytt kanyleboksen når den er ¾ full. Press ned luken på lokket til det høres tre klikk.

  • Sett på etikett merket "Smittefarlig avfall til forbrenning" og kryss av for "Stikkende/skjærende avfall".

  • Merk etiketten med avdeling, dato og signatur.

  • Brukte eller åpne glass med blod skal kastes i beholder for biologisk avfall.

For ytterligere informasjon, følg Smittefarlig avfall (Ikke tilgjengelig) 

 

14. Annet

Ved vanskeligheter

  • Hvis prøvetakingen ikke lykkes etter 2–3 forsøk, eller man ikke får tilstrekkelig antall prøverør, skal en mer erfaren prøvetaker kontaktes.

  •  Det kan, i ulik grad, oppstå ubehagelige situasjoner i møte med pasienter. Prøvetaker skal vurdere sitasjonen før prøvetakingen starter. Dersom pasienten motsetter seg prøvetaking, eller ubehagelige situasjoner oppstår, skal  ansvarshavende sykepleier kontaktes. Det er personalet som avgjør om prøvene skal tas eller ikke. Alle prøvetakere skal være kjent med Prøvetaking-spesielle situasjoner (Ikke tilgjengelig)

  • Blodprøver skal ikke tas med tvang på myndige pasienter, med mindre prøvesvaret er livsnødvendig. Prøvetaker, lege og pleiepersonell skal samarbeide for å gjennomføre prøvetaking uten bruk av tvang. Prøvetaker skal ikke delta i prøvetaking dersom situasjonen oppleves som et overgrep mot pasienten.
     

Forhold på sengepost  

  • I noen tilfeller blir sengehest, nattbord, stoler og ringesnor flyttet på for at prøvetaker skal kunne ta blodprøver. Da er det viktig at alt blir satt tilbake, og innenfor pasientens rekkevidde og synsfelt før en forlater rommet.
     
  • ​Hvis pasienten ikke er til stede på rommet, skal pleiepersonalet kontaktes for assistanse. Dersom pasienten er flyttet til en annen sengepost eller utskrevet, skal rekvisisjonen slettes med begrunnelse for annullering. Sengeposten har ansvar for å rekvirere nye prøver til faste runder.
     

Blodprøvetaking fra arteriekran, Hickman, VAP, CVK eller PVK

  • Hvis kommentarfeltet «kliniske opplysninger» eller «kommentar til lab» angir at prøven kan tas fra arteriekran, Hickman, VAP, CVK eller PVK, skal rørene merkes med etiketter og legges i et pussbekken sammen med adapter og eventuelt kasteglass. (Merk: arteriekran bruker ikke kasteglass). Obs: Etikettene må klistres på rørene slik at merket for fyllingsgrad fortsatt er synlig. Det skal være tydelig for prøvetaker hvor merket for fyllingsgrad er. 

  • OBS! Citratrør med delvolum (2 ml) kan ikke brukes til tapping fra arteriekran, da arterietrykket overfyller glasset.

  • Pussbekkenet med utstyr leveres til sykepleier eller settes på avtalt plass.

  • Dokumenter i Debra (prøvetaker som fyller rørene) eller Unilab (gjelder laboratoriet), at prøven er tatt fra arteriekran/Hickman/VAP/CVK/PVK.

 

15. Avvik

Avvik skal rapporteres i Synergi.

 

16. Kilder/referanser