Thallium
Thallium v. 1.2

 

 Prøvemateriale

 Blod

 Heparinrør (grønn kork) eller spesialglass EDTA (mørk blå kork)

 Analysevolum

 1 ml

 Prøvetaking

 Ta kontakt for råd om prøvetaking og riktig prøvetakingsutstyr. Det er stor kontamineringsfare ved bruk av feil prøvetakingsutstyr.

 Prøvebehandling 

 Røret sendes som fullblod, skal ikke sentrifugeres

 Forsendelse

 Vanlig forsendelse

 Indikasjon

  Mistanke om forgiftning

 Kommentar

 Grunnstoffanalyser gjøres bare etter avtale

 Se Farmakologiportalen

 Se også Grunnstoffanalyser

 Thallium, og særlig løselige thallium(I)forbindelser, er meget giftige fordi Ta+ -ionet ligner K+ -ionet. Thallium(I)sulfat ble av denne grunn   tidligere brukt som middel mot rotter og maur, men er nå forbudt i Norge. Tidligere ble thalliumforbindelser også brukt til behandling   av blant annet syfilis og dysenteri.

 Thalliumforbindelser absorberes lett gjennom huden og tarmkanalen. Bare få milligram kan fremkalle alvorlige forgiftninger, og dødelig   dose for voksne er ca. 1 g. De første forgiftningssymptomene viser seg etter 1-5 dager i form av kvalme, brekninger, diaré, øresus,   synsforstyrrelse og håravfall. Berlinerblått brukes som motgift mot thalliumforgiftninger da thallium danner en tungt løselig forbindelse   med berlinerblått. Men dette fjerner bare thallium fra mage og tarm. En annen motgift er kaliumsalter som kan redusere virkning av   thallium som allerede er tatt opp i kroppen.

 Thallium akkumuleres i kroppen og anrikes særlig i hud og hår. Det virker som en epitel- og nervegift og forårsaker degenerative   forandringer i huden, slimhinnene og perifere nervebaner.

 Rekvisisjon

 Rekvisisjon

 Analysested

 St.Olav hospital

 Klinisk farmakologi

 Laboratoriet Medisinsk klinikk

 Erling Skjalgssons gate 1

 7030 Trondheim